Selvinnsikt eller selvbedrag

Innsikt “m1 (etter ty. Einsicht) skjønn, forståelse, kjennskap skaffe seg i- i noe / legge for dagen stor i- og dyktighet” hentet fra Ordbok.no

Hvis man da tar å legge til selv foran innsikt så får man selvinnsikt. Selvinnsikt slik jeg tolker det er viten om seg selv. Både de positive og negative sider ved seg selv. Å kunne alt om seg selv må kunne være det beste man kan. Da vet man på godt og vondt sine sterke og svake sider. Da vet man på forhånd hva man takler og ikke takler. Da vet man på forhånd hva man mestrer og ikke mestrer. Man vet rett og slett hvor i livet man står og vet til enhver tid hvilken vei retningen går.

Men hvem er det som har selvinnsikt? Kan man ha totalt fullkommen selvinnsikt? Vet man alt? Vet man alt om seg selv? Og er det noe man tror eller er det noen man vet? Hva er forskjellen på å vite og tro i denne sammenheng?

Jeg vet om en fyr som “vet alt”. Han har en enorm tro på seg selv. Han gir uttrykk i enhver sammenheng at han “vet alt”. Til tross for at en eller flere motsier han hver gang han tar feil, innrømmer han ikke at han har tatt feil og holder på sitt til det uendelige. Dette er en person som ikke har selvinnsikt men som tror han har selvinnsikt. Dette er et eksempel på at skillet mellom selvinnsikt og selvbedrag er syltynn. Hvis man har så stor tro på seg selv og sin innbilte viten så ender det ofte i selvbedrag. Evnen til å ikke kunne se seg selv i speilet eller se seg selv i andre fører ofte til selvbedrag. Hvis vedkommende jeg nevnte over kunne se at mye av “jumbo-mumboet” han kommer med ikke faller i fisk hos folk så hadde han kanskje silet ut “kunnskapen” før den forlot hjernen og ut av munnen. Da ville vel det lille som ble sagt kanskje vært mer troverdig også. Spesielt de få gangene han faktisk har rett.

Mangel på selvinnsikt blir ofte sett på som negativt. Men er det egentlig det? Det er kanskje uviten om seg selv eller mangel på kunnskap. Men det trenger ikke å være negativt. La oss si at motstykket til vedkommende jeg nevnte over har like mye kunnskap enn vedkommende som i tide og utide plumper ut med et eller annet “jumbo-mumbo”. Men motstykket holder kjeft og viser ikke kunnskapen ovenfor andre. Har man da egentlig mer eller mindre kunnskap om seg selv? Er det selvinnsikten som er større og selvbedraget mindre?

Selvinnsikt er vanskelig. Selvbedrag er enda vanskeligere. Men troren på at man har selvinnsikt fører til selvbedrag. Og har man selvbedrag innser man ikke at man ikke har den selvinnsikten man tror man har. Men en ting er sikkert, at hvis man bearbeider erfaring så kan man bygge selvinnsikten i positiv forstand og motarbeide selvbedraget. Selv om det kan være en stor bør å svelge. Men erfaring kan også være vanskelig å bearbeide hvis man tror man har selvinnsikt og ikke klarer å se feil eller mangler ved seg selv.

Jeg er ikke sikker på hvor jeg vil med dette innlegget. Men en ting jeg vet er at jeg har fått større selvinnsikt det siste året. Dette er ikke noe jeg tror. For jeg har måttet svelge en og annen stolthet og innse at jeg har tatt dugelig feil. Det har i enkelte tilfeller vært vanskelig. Svært vanskelig. Det har til tider vært vanskelig å komme over den baugen. Spesielt når jeg vet at det sikkert kommer flere. Men jeg håper jeg har lært av å bite i det sure eplet. Og i enkelte tilfeller har jeg fått svekket selvbedraget og styrket selvinnsikten.

Og til de jeg har måttet tråkke på tærne ber jeg om unnskyldning og tilgivelse for min uviten og kanskje tildels umodenhet.