Tilståelse: jeg er avhengig!

Jeg er avhenging. Det er ikke med et lett hjerte jeg innrømmer dette og jeg sitter her med klump i halsen, vondt i magen og tårer i øyenen. Jeg har i ferien hatt mye tid til å tenke gjennom ting som har byrdet mine skuldre i en lengre periode. Jeg er ikke sikker på om det hjelper meg å gå ut offentlig og fortelle om min avhengighet. Jeg har klart å komme til et punkt hvor jeg klarer å innse problemet og at jeg faktisk er avhengig. Jeg ber ikke om forståelse. Jeg ber ikke om ydmykhet. Jeg ber ikke om hjelp. Jeg er ikke sikker på om jeg er klar for å slutte heller. Trist men sant!

Jeg skriver dette først og fremst for å gi en forklaring.

Hadde det bare vært så enkelt som å slutte og røyke. Slutte og legge penger på spilleautomater. Slutte og drikke kaffe. Slutte og drikke alkohol. Slutte og sitte ved datamaskina. Men så lett er det ikke. Jeg vet ikke om det er genetisk at jeg er avhengig siden jeg kommer fra en familie hvor VHS-spilleren står klar til opptak skulle man ikke få med seg dagens episode av Hotel Cæsar. Jeg kommer fra en sterk familie hvor avhengigheten ikke går lengre enn kaffe om morgenen og Hotel Cæsar om kvelden.

Nå er det tidlig høst og det største suget kommer alltid på sensommeren og tidig på høsten. Det er da jeg alltid sprekker. Om sommeren klarer jeg meg som regel gangske bra siden det er så mye annet man kan ha i seg. Kanskje det er varmen, sola, de sene nettene og de lyse dagene som demper suget etter noe godt på sommeren. Utpå vinteren roer den værste suget seg og jo varmere og lysere det blir utover våren så klarer jeg å kontrollere meg til en viss grad. Men som sagt, nå på sensommeren/ tidlig høst så eksploderer suget og det er nå tilgangen er størst. Det har alltid vært sånn. På høsten like ved skolestart så sier det liksom pang.

Men ingenting av dette er noe unnskyldning for min avhengighet. Kroppen skriker og vil ikke fungere spesielt uten. Nå tidlig høst så er suget uutholdelig og jeg mister kontrollen. Jeg vet det og jeg ser med dårlig samvittighet alltid frem til høsten. Det er som å være en unge høy på sukker i godteributikken. Det er med fryd jeg gleder meg til å stå opp om morgenen for å få i meg den første dosen med “godteri”.

Jeg har i alle år klart å holde det godt skjult. De aller nærmeste som kjærester og samboere har vært klar over det uten å kunne hjelpe meg. Men arbeidskolleger, venner og bekjente har i alle år vært helt utvitende. Det har i enkelte perioder hendt at jeg har tatt det med meg på jobb. Jeg vet det er dårlig gjort å sette mine kolleger bak lyset. Men frem til nå så har det vært lettest at ingen viste om mitt forbruk.

Det er så lett. Det er så lett å få tak i det (spesielt nå på sensommeren/høsten). Det er så lett å få i seg. Det er så lett å fremstille. Det er så lett så lett så lett så lett… for hva skulle jeg gjort uten? Det er ingen unnskyldning at andre har prøvd det. Det er ingen unnskyldning at det er lett å få tak i. Det er ingen unnskyldning at det er rimelig. Det er ingen unnskyldning at utvalget av det er stort.

Må ha det. Jeg bare må ha det (høres ut som reklame for Tine dette). For hva er bedre enn syltetøy på brødskiva? Ahh… godt, søtt syltetøy som lar brødskiva skli lett ned. Og nå på høsten så kan man lage syltetøy av nesten alt. Og ingenting er bedre enn hjemmelaget syltetøy. Mammas rørte jordbærsyltetøy er en smak for guder (og meg). Ingenting slår nyrørt jordbærsyltetøy på nystekt brød. Så her kommer en liste over alle fordeler med syltetøy som gjør at jeg er avhengig av å ha syltetøy i kjøleskapet.

1. Det smaker godt.
2. Det gjør tørt brød litt saftigere.
3. Det finnes i mange varianter/smaker.
4. Det er lett å ha på brødskiva.
5. Det går kjapt å ha på brødskiva.
6. Så lett å ha med seg i glass/boks.
7. Alle liker det.
8. Det er billig.

Mine favoritter:
1. Mammas hjemmelagde.
2. Noras hjemmelagde kirsebær (spesielt sammen med brunost).
3. Jordbær.
4. Bringebær.
5. Kiwi og ett eller annet.. husker ikke. Skjelden vare.
6. Eple m/biter.

For deg som ikke kjenner min dårlig humor så må jeg unnskylde, jeg er ikke avhengig av narkotiske stoffer annet enn sukkeret i syltetøyet. Jeg må ha syltetøy. Fordi slik jeg ser det og opplever det så er kjøttpålegg så utrolig tørstende om morgenen. Jeg har det alltid travelt og det er mye lettere å ha på litt syltetøy på brødskiva enn å smøre på med f.eks. leverpostei. Klart det er lett å slenge på ei skive med salami. Jeg vet det. Men med litt tørr brødskive og en tynn skive med salami på toppen så bruker man lang tid på å tygge og svelge. Dessuten blir jeg utrolig tørst av saltet mat om morgenen.

Jeg fikk idéen til dette innlegget etter at jeg leste Vestlandsrypa sitt innlegg i sin blogg på VGB.