Internet Help Desk

Her om dagen hadde jeg en “kunde” som kom rasende inn i butikken og slengte noen papirer i bordet foran meg. Kvinnen, som hadde for 2 år siden kjøpt en mobiltelefon hos oss, hadde fått et brev fra Netcom. Det tok lang tid før kvinnen fikk roet seg ned så mye at jeg klarte å forstå hva hun mente. I mellomtiden mens kvinnen sto å skrek så tok jeg opp brevet og leste det.

Den godt voksne kvinnen hadde et mobiltelefonabonnement som hennes voksne sønn (les: 40 år) brukte. Det Netcom hadde gjort var å legge på en 12 mnd binding på dette abonnementet mot reduksjon av regningene. Kvinnen hevdet at hun hadde snakket med Netcom, noe hun helt sikkert hadde gjort. Men hvis hun var så overivrig som for meg så tviler jeg på at vedkommende hos Netcom klarte å forklare situasjonen.

Jeg tok kontakt med Netcom for kunden. Det var ikke helt lett da kvinnen sto å snakket meg mitt i øret mens jeg snakket med Netcom. Men det viste seg at Netcom hadde ringt abonnementets telefonnummer og spurt om vedkommende (les; sønnen på 40 år) ville binde sitt abonnement i 12 ny måneder mot reduksjon i de faste avgiftene. Sønnen hadde takket ja til tilbudet.

Så fikk jeg kvinnen som nå hadde fått en hvilepuls på like under 200 til å ringe sin sønn hvor sønnnen bekrefter at han hadde takket ja til tilbudet Netcom hadde kommet med. Men kvinnen var fortsatt ivrig og klarte ikke å senke lydnivået sitt. Heldigvis for meg, sønnen og Netcom var det med et angrefristskjema. Så jeg klarte å få kvinnen til å fylle ut dette og fikk fakset det til Netcom for henne før jeg fikk høfflig men bestemt sendt henne ut av butikken.

Jeg kikket på Youtube og fant denne videoen hvor en komiker spiller en person som sitter på telefonsupport og kom på min historie med kvinnen og Netcom.

En av grundene til at jeg ikke orket å jobbe som selger. Har tålmodighet så det rekker, men når den er slutt, da burde folk løpe.

Jeg klarer å se på det fra en annen vinkel jeg da. Skadefryd over hvor dum den kvinnen måtte føle seg når hun fant ut at det var sønnen som hadde “driti på draget” og ikke butikken.