h1

Kjære NRK FBI

fredag 24. november 2006

KjÊre NRK og programmet FBI (ForbrukerinspektÞrene). I hÞst har dere tatt tempen pÄ Norges kundeservice og har avslÞrt en rekke mindre heldige situasjoner i Norske servicebedrifter. NÄ skal jeg fÞrst og fremst vÊre helt Êrlig og si at jeg ikke har fÄtt med meg hele serien av innslag dere har laget. Men likevel er det noe jeg lurer pÄ.

Hvor mange ganger besĂžkte dere en bedrift?
For hvis man gÄr inn i en butikk mange nok ganger sÄ vil man helt klart mÞte pÄ en peron ved denne bedriften som har en dÄrlig dag. Er det da slik at dere kun tar vare pÄ den filmen den siste gangen nÄr dere endelig har fÄtt det dere kaller dÄrlig service?

Hvis man gÄr inn i en forretning mange nok ganger og spiller en irriterende kunde sÄ vil til slutt vedkommende man snakker med miste tÄlmodigheten. jeg mÄ innrÞmme at etter syv Är i servicebransjen sÄ har jeg utviklet et enorm tÄlmodighet. Men at jeg ogsÄ har en grense. Ta f.eks. damen som kjeftet pÄ meg og ville ikke gi seg pÄ det til tross for at det var hennes voksne sÞnn som hadde dummet seg ut. Senest i gÄr sÄ kom det ei dame og kjeftet pÄ meg fordi hennes mobilabonnenment var blitt sperret og mente det var jeg og butikken jeg jobber i som var skyld i det. Jeg fikk lÞst saken for henne ved Ä ta en kort telefon til hennes operatÞr, men hun var ikke fornÞyd da hun forlot min butikk og var rasende pÄ meg. En annen kunde som ventet pÄ sin tur og overhÞrte vÄr samtale begynte Ä le og gikk sin vei. EtterpÄ kom den ventende kunden og fortalte at han mente damen med sitt sperrede abonnement mÄtte ha en skrue lÞs og syntes det var utrolig at jeg klarte Ä holde maska.

Men det er klart at hadde samme kunden kommet rasende inn og gitt meg og min bedrift skylden i hennes problemer med sin opratÞr nok ganger sÄ hadde jeg til slutt mistet litt av tÄlmodigheten min. Og hadde hun da filmet meg i skjul slik dere i FBI gjÞr sÄ hadde hun fÄtt et flott innslag i sin repotasje.

PĂ„ hjemmesiden deres..
..sÄ har man frem til den 22. november (rett meg hvis datoen er feil) kunne stemme pÄ de vÊrste bedriftene i Norge. Her kan man blant annet lese; Eksempler pÄ servicekvalitetselementer kan vÊre ventetid pÄ telefon, kÞ i butikk, uhÞflig kundebehandling, mangelfull kunnskap fra de ansatte, manglende eller forsinket leveranse og lignende.

Det jeg lurer pÄ er om folk klarer Ä tenke rasjonelt nÄr de stemmer? Hvis man gÄr inn i en butikk rett etter at folk flest har sluttet pÄ jobben sÄ er det alltid mange kunder. Det samme skjer i perioden da de fleste er ferdig pÄ jobb og har spist middagsmat. Og enkelte ganger ved lunsjtider. Blir det da ikke det samme som Ä klage pÄ kommunene og veiene dems pga. at det er bilkÞ nÄr alle skal pÄ eller hjem fra jobb samtidig?

Jeg vil tro at de som sitter med telefonsupport har stĂžrre mengde hendvendelser ved enkelte tider i dĂžgnet enn andre.

En annen ting jeg lurer pÄ er at dere skriver manglende eller forsinket leveranse og lignende. For butikker og butikkansatte sÄ er det vel svÊrt lite de kan gjÞre med leverandÞrenes leveringtider og lovnader. Selv sÄ jobber jeg i en bedift hvor det bestilles varer mange mÄneder i forveien. NÄr da en leverandÞr lover leveranse pÄ en gitt dato men likevel ikke leverer sÄ er det min bedrift som fÄr skylden. Klarer de som stemte pÄ deres barometer Ä tenke pÄ det? Hvem er det som skulle fÄtt stemmen? Den stakkars butikken eller leverandÞren som har brutt sitt lÞfte?

Selv om dere ikke noen gang har klart Ä gi uttrykk for det i deres fjernsynsprogram sÄ regner jeg med at dere har tenkt ut noen av disse problemstillingene fÞr, under og nÄ etter at serien med innslag er ferdig og nÄr dere 13. desember skal avslÞre de vÊrste bedriftene i Norge. NÄr man Þnsker Ä fremstille sin sak sÄ har man lett for Ä overdrive.

Som et siste eksempel sÄ kan jeg nevne hva en kollega av meg opplevde en morgen. VÄr butikk Äpner klokken 10:00. Han var alene fra morgenen av da det var lavsesong med lite kunder. Det kom en kunde inn i butikken nÄr dÞrene Äpnes. Denne ene kunden gÄr bort til min kollega og spÞr om hjelp, noe kunden fÄr. Etter fem minutter kommer en annen kunde spaserer inn dÞra og ser pÄ vÄrt vareutvalg. NÄr det har gÄtt et kvarter (les: klokka 10:15) sÄ er min kollega ferdig med den fÞrste kunden og gÄr bort til den andre kunden og spÞr hÞfflig om kunden Þnsker hjelp. Da fÄr han en sur mine om at hun hadde ventet i over en halv time pÄ hjelp.

Det at kunden hadde stĂ„tt utenfor i 20 minutter var vel ikke min kollega sin feil eller? HĂžyst sannsynlig har ikke kunden gjort det heller. Men hun opplevde de 10 minuttene som lenge og ville overdrive for Ă„ understreke sin frustrasjon over Ă„ ha mĂ„ttet vente. Hun ville nok stemt vĂ„r butikk som dĂ„rlig da hun hadde mĂ„ttet “vente i 30 minutter”.

Helt klart at det var en uheldig situasjon at kunden mÄtte vente pÄ hjelp den morgenen. Men som jeg nevnte tidligere sÄ har man lett for Ä overdrive nÄr man skal understreke sin sak. Noe min kollegas kunde er et bevis pÄ.

2 comments

  1. Kjenner igjen det selv fra min korte tid innom servicebransjen.

    Og jeg tror mye av den dritten jeg fikk var pga program som dette.

    Det er nok bra at jeg ikke stÄr bak en kasse tror jeg, ellers kunne det gÄtt veldig ille.


  2. Slike programmer vinkler saker pĂ„ en slik mĂ„te at det blir tv av det. De overdriver gjerne effekten av “offer” og “skurk”. Dette skaper faktisk en skummel og veldig uheldig effekt.

    Senest i dag hadde jeg en kunde (les; dame) som ikke skulle kjÞpe Sony Ericsson mobiltelefon fordi hun hadde sett pÄ TV2. Hvs hun hadde sett tror jeg ikke en gang gudene vet.


Skriv en kommentar